Digitale plattformer

En digital plattform kobler sammen en kunde og en selger. I dag er verdens mest verdifulle selskaper digitale plattformer. Eksempler på disse plattformene er Amazon, Apple, Google, Microsoft og Facebook. Det er ingen tvil om at man kan skape enorme verdier gjennom å bygge digitale plattformer. Veksten innen digitale plattformer har så langt vært drevet av fire teknologer: internett, skytjenester, sosiale nettverk og mobilteknologi.

Vi skiller mellom en ensidig plattform, og en flersidig plattform. En ensidig plattform har kun en kundegruppe som sin målgruppe, mens en flersidig plattform har to eller flere parter som utgjør kundemassen til plattformen. Mange tror at digitale plattformer er en teknologi, men er mer en forretningsmodell som er godt egnet som et økosystem. Hovedgrunnen til at digitale plattformer er en forretningsmodell er fordi plattformen skaper verdier gjennom fasilitere transaksjoner mellom to eller flere uavhengige grupper, som for eksempel forbruker og leverandør.

Ressurser: https://estudie.no/digital-plattform/

Hva er en algoritme?

En algoritme er en presis beskrivelse av en endelig serie operasjoner som skal utføres for å løse et problem eller et sett med flere problemer (wikipedia). Vi kan si at en algoritme er en programmert oppgaveløsning i form av en prosedyrer som normalt utføres av et dataprogram. Disse prosedyrene er logiske og utformet for å gjøre om input til et på forhånd ønsket output resultat (estudie). Sagt på en enklere måte er algoritmer en oppskrift på hvordan noe skal gjøres. Som for eksempel å følge en oppskrift på en matrett.

Algoritmene til Facebook bestemmer hva som skal vises i nyhetsstrømmen til hver enkelt av oss, mens google sine algoritmer bestemmer hvilke nettsider som kommer opp i våre søkeresultater. Algoritmer brukes i stor grad til å gjenkjenne og forutse korrelasjonene og mønstrene i de datene som blir samlet inn via cookies og andre datakilder. De finnes i nærmest alle sammenhenger, og vi bruker dem daglig uten at vi tenker over det. Eksempler på dette er for å analysere datamengder, finne de sidene som er mest relevante for ditt søk, til å forta autolagring i world, automatisk lagring av brukernavn og passord, og automatiske piloter hvor algoritmene kommer med personlige anbefalinger på for eksempel netflix. En enkelt algoritme kan ikke løse kompliserte problemstillinger, da en algoritme bygger på en matematisk prosedyre for å finne svaret på et enkelt definert problem.

Ressurser: https://estudie.no/algoritme/

Automatisering

Fremveksten av storindustriell maskinproduksjon førte til en produktivitetsøkning. Arbeidskraft ble erstattet med maskiner. Det store gjennombruddet for automatisering kom i 1920-årene grunnet Henry Fords bilfabrikk i USA. Samlebåndet reduserte produksjonstiden kraftig og førte til at Henry Ford kunne senke prisene og heve lønningene. Teknologien blir stadig mer avansert, noe som tillater arbeidsgivere å bruke mer avanserte handlinger. Kreative sjeler har funnet svært mange jobbrelaterte bruksområder hvor mennesker kan byttes ut. Dette fører til mindre arbeidsoppgaver, noe som igjen medfører en redusering av kapasiteten. Problemet med automatisering er derfor at mennesker konstant blir byttet ut. Ingen bransjer vil bli urørt. Mange mennesker vil muligens stille svakere i arbeidslivet og konkurransen på arbeidsmarkedet vil tilspisses. I tillegg må vi klare å lære i takt med utviklingen. Kompetansen de måtte ha tidligere er noe helt annet enn kompetansen de er nødt til å ha i dag. Maskiner har tatt over mange arbeidsoppgaver som hendene en gang utførte. Karl Marx mente at fabrikkarbeid fremmedgjorde arbeiderne fra produktene sine (bedriftenbi.no).

Likevel er det konsekvenser som gagner oss og som gjør prosesser mer effektive og enklere. Å bestille en vare på nettet går ubegripelig fort. Det skal bare noen tastetrykk til. Ulike arbeidsoppgaver er blitt forenklet ved automatisering og det trengs mindre innsats fra arbeidstakerne. Industriell produksjon er et meget viktig anvendelsesområde for automatisering. Målet er å redusere behovet for menneskelig arbeidskraft, men også kunne oppnå bedre resultatet hvor nøyaktighet og kvalitet spiller en stor rolle (snl.no). Mange av oppgavene som er automatisert er oppgaver som ofte vil gi mennesker skader over tid. Altså oppgaver som tunge løft, gjentakende eller kjedelige oppgaver eller håndtering av kjemiske stoffer. Automatisering har derfor ført til mindre overbelastning blant arbeidstakere. Likevel kan økende automatisering medføre overtallige som ikke har forutsetninger for å kvalifisere seg for de nye jobbene.

Arbeidsgivere har som fordel at automatiserte systemer ofte er billigere. Kapital og teknologi er billigere enn arbeidskraft. Ved å ta i bruk automatiserte systemer vil bedriften oppnå økt inntjening på lang sikt. Maskiner fører til økt kapasitet og færre arbeidstakere. Dette gir arbeidsgiverne mindre utgifter og mer stabil produksjon. Maskiner fører altså til mindre sykefravær grunnet færre ansatte. Ved hjelp av automatisering har bedrifter mulighet til å masseprodusere. Masseproduksjon vil si å fremstille likartede varer i et stort antall. Det som er avgjørende for masseproduksjon er at det finnes et stort marked som ønsker, og som har behov for produktet. Dersom en vare er svært etterspurt vil bedriften ha nytte av masseproduksjon. Dette vil skape produktivitet og effektivitet i salgsprosessen. I tillegg vil bedriften ha muligheten til å selge mye på kort tid.

Det norske markedet er preget av solid arbeidsdekning og høye lønninger. Derfor har automatisering vært ekstra lønnsomt i Norge. Et høyt lønnsnivå vil kunne fremskynde automatiseringen ytterligere grunnet arbeidsgiveren behov i å prioritere ressurser, redusere kostnader og gjøre næringslivet mer konkurransedyktig (vvaktuelt.no). Bedrifter med mindre kapital vil ofte oppleve en vanskelig overgangsperiode. I tillegg vil ikke bedrifter med lite kapital og liten tilgang på ressurser ha mulighet til å ta del i utviklingen. En bedrift vil ikke overleve i markedet dersom de ikke har mulighet til å gi forbrukerne det de ønsker. I tillegg må de ha kapitalen og kapasiteten til å være konkurransedyktige.

Ressurser: Tidligere individuell eksamensoppgave skrevet av meg.